Mobbing ble en del av livet mitt – min historie (Ida, 15 år)

On 18. september 2012

Mobbinga ødela meg. Illustrerende bilde: Andreas Bakkebø, Bakkebo Photography

Mobbinga begynte ganske brått. Jeg ble mobbet nesten hver dag på barneskolen. Jeg turte aldri og si noe til de voksene på skolen fordi jeg var redd av mobberne. Hvis jeg prøvde å si ifra til de voksne ville jeg få trusler fra dem. De kalte meg stygg, feit og et misfoster.

Begynte tidlig med selvskading
Jeg begynte å rispe meg allerede i 4 klasse. Da fikk jeg ut smerten jeg hadde inni meg. Det føltes ut som om noen hadde banka meg sikkelig opp når de egentlig bare hadde kalt meg noe stygt. Min måte å takle den psykiske smerten på var ved å skade meg selv. Selvskadingen er jeg enda ikke kvitt.

Ble verre da jeg fikk mobil og pc
Jeg var så vandt til å bli kalla stygg, fei og misfoster – hver dag! Jeg begynte å tro på det mobberne sa til meg. Jeg følte meg som et misfoster, jeg var stygg og feit – med andre ord en jente uten selvtillit.

Jeg prøvde å være perfekt!
Jeg var veldig kritisk til meg selv og søkte mye på nettet etter tips for å bli perfekt. Jeg så jo flere måter å bli tynnere på, blant annet ved å slutte og spise og kaste opp. Så jeg starta med det.

Begynte å sulte meg og kaste opp
En påske sulta jeg meg og gikk ned hele 6 kilo på en uke. Jeg ble rett og slett utslitt av det. Så jeg startet å spise igjen, men jeg holdt ikke på maten. Jeg kasta opp maten etter hver gang jeg spiste. Noe jeg også har noen små problemer med enda.

Klarer ikke å fokusere på skolen
Mobbinga fortsatte bare mer på ungdomsskolen. Jeg blir fortsatt kalt stygg, feit og slikt. Noe som gjør at jeg greier ikke og konsentrere meg om skolen i det hele tatt. Karakterene mine er jo ganske viktige og jeg er jo fullstendig klar over det. Men jeg greier ikke å fokusere. I  timene sitter jeg bare og ser på de som mobber meg og tenker på hva de kommer til å gjøre neste gang.

Nå er jeg er mye deprimert
Jeg sier ofte at jeg er syk til mamma når jeg våkner, så jeg slepper og gå på skolen. Når jeg er deprimert så ligger jeg hjemme og sover og gråter. Jeg finner ikke glede noen plass. Jeg er rett og slett bare helt utslitt. Selvmordstanker virrer oppi hodet mitt veldig ofte disse dager.

Mobbinga som begynte i 1.klasse har ført til at jeg sliter med depresjon. Jeg skader meg selv for å takle det og opplever stadig selvmordstanker.

Jeg ber alle dere der ute som blir mobbet til og si i  fra til noen dere stoler på så de kan hjelpe dere med å bli kvitt mobbinga. Jeg vet så godt hvor vondt det er og gå med det for seg selv!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Unable to load the Are You a Human PlayThru™. Please contact the site owner to report the problem.