Psykiatrisk innleggelse – min historie (Marita 19 år)

On 9. september 2012

Illustrerende bilde: Andreas Bakkebø, Bakkebo Photography

Jeg var seksten år da jeg ble lagt inn på ungdomspsykiatrisk avdeling i Skien, på tvang – noe jeg så på som helt forferdelig under oppholdet mitt der, som varte i to måneder.


Jeg bodde jo fra før av på en barnevernsinstitusjon, i regi av Ung Plan. Der brukte jeg jevnlig vold og trusler mot de ansatte, og fremsto som ganske ustabil. De fant derfor ut at det var best at jeg ble lagt inn på psykiatrisk, slik at noen kunne hjelpe meg. Jeg hadde jo ikke lyst på noe særlig hjelp da heller, for det eneste jeg kunne tenke på var at jeg skulle få til å stikke av og røyke en feit joint. Det var det som surret oppi hode mitt døgnet rundt på UPS ( forkortelsen på psykiatriske avdelingen jeg var på ). 

Det ble til at jeg brukte en del vold mot de ansatte der også, hver gang jeg var sint. Trusler og vold var liksom eneste utvei for meg når jeg ble sint. Jeg slo, skrek, truet, spyttet og sparket, men for de ansatte der var det vanlig med litt utagering her og der. De første dagene var jeg mest på rommet mitt, var for det meste ute kun til frokost, men etterhvert ble jeg kjent med noen av de andre pasientene der og jeg fikk et ganske godt forhold til spesielt en av de, og han skulle vise seg og fortsette å være min venn også utenfor » galehuset. « 

Tiden gikk, og jeg brukte tiden min på å være med de andre pasientene, bruke pc´en, snakke dritt om og lage et hælvettes oppstyr for alle de ansatte – med andre ord, så brukte jeg ikke tiden min riktig. De siste dagene på UPS, begynte jeg å tenke. Denne gangen tenkte jeg faktisk riktig, og jeg innså at det kun var jeg som kunne hjelpe meg selv. Jeg måtte ta i mot hjelpen de ga meg, og være villig til å forandre på livet mitt. Det gjorde jeg også, jeg ble en mye roligere person, tok ting mer seriøst, brydde meg mer om andre mennesker enn hva jeg gjorde før og var rett og slett meg selv, bare en bedre utgave av hva jeg hadde vist tidligere. 

De siste dagenene før utskrivningen, ville jeg selv snakke med min psykolog der inne. Han var en hyggelig mann, som var dønn ærlig og sa ting som han mente det. Han fortalte meg hvor mye hasj fucka opp hue og hvor jævlig barnslig og tragisk jeg oppførte meg når jeg ble sint. Jeg er glad for at han sa det, og jeg tok det til meg. Jeg skjønte at det er kun jeg som kan forandre livet mitt, med hjelp av andre såklart – men ingen kan forandre det for meg. 

Jeg følte at jeg fikk god hjelp fra UPS, når jeg først tok i mot hjelpen de hadde å tilby. Så, hvis du sliter med noe, kjære deg – ta i mot den hjelpen du kan få. Det er ikke noe nederlag å få hjelp. Jeg følte at jeg ikke var » tøff » nok eller god nok hvis jeg tok i mot hjelp, men forsto jo etterhvert at det hadde ikke noe med saken og gjøre. 

Marita Eliassen

Send inn DIN historie også! Du velger om du vil være anonym.
  • Ved å dele erfaringen din kan du hjelpe andre ungdommer i samme situasjon og spre håp, kunnskap og åpenhet blant unge mennesker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Unable to load the Are You a Human PlayThru™. Please contact the site owner to report the problem.