Depresjon, skole og venner – min historie (Ida-Michelle 18 år)

On 1. august 2012

Foto: Ida-Michelle Pedersen

Det var starten på en vanskelig tid, jeg visste lite hva depresjon var –men etter hvert som det vonde utviklet seg, utviklet depresjonen seg også.

Depresjon kan beskrives som et grått slør som legger seg over tilværelsen og gleder. Det som en gang hadde farger, mister liv og glød. Når hverdagen mister farger og glød, mister hverdagen mening.

Jeg gikk med en konstant følelse av at ingenting var vits, at ikke noe ga mening. Etter som at tiden gikk stengte jeg meg mer og mer inn i meg selv.

Skolearbeidet
Depresjonen gikk selvfølgelig ut over skolearbeid. Jeg mistet konsentrasjonen og hadde vanskelig med å fullføre det jeg holdt på med. Det var ikke bare arbeidet på skolen det gikk ut over, men også mitt sosiale liv. Det var fra skolen jeg hadde alle vennene mine, og friminuttene hadde alltid vært dagens høydepunkt –helt til denne tiden, denne tiden da gledene og tilværelsen min ble dekket med et grått slør.

Mitt sosiale liv
Jeg stengte meg inne på skolens toaletter i friminuttene, forsøkte å styre unnda det sosiale, jeg fant ikke gleder nok til å stå i det som tidligere var høydepunkter. Det føles ikke som at noe ga mening. Jeg mistet mitt sosiale liv, isolerte meg mer og mer. Det hele hendte gjennom perioden i 9-10. Klasse –det var en vond tid. Jeg sto og så på at vennene mine levde livet sitt og stadig utforsket nye ting som hører med
ungdomstiden. Det føltes ikke som at noen ville ha meg med, som at noen hadde forbudt meg å delta i fellesaktiviteter som før – realiteten blant det hele lå derimot på at jeg ikke orket tanken på å delta, det gav meg ikke mening.

Foto: Ida-Michelle Pedersen

Det som tidligere gjorde meg godt, gjorde meg nå vondt
Det var helt forferdelig å bli stående og se på hva som tidligere gjorde meg godt, som det sosiale liv –spesielt nå som jeg hadde mistet det selv. Det kom en tid, en tid for endringer –ting hadde så smått begynt å bygge seg opp etter en lang depressiv periode. Mine tidligere venner hadde sluttet å ta kontakt for lengst, det var forståelig –dem hadde gitt meg mange sjanser opp igjennom som jeg ikke hadde klart å tatt i bruk. Jeg satt igjen med spørsmålet, ”hva har jeg egentlig å leve for?”

Nå gjorde tanken på alt jeg hadde mistet så ufattelig vondt.

Tiden gikk.
Jeg begynte på vidergående skole. Det føltes som solen skinte sterkere enn noen sinne. Fargene var så sterke –jeg fikk nye venner,  deltok mer og mer på det sosiale liv. Jeg ble inkludert, og jeg tok selv intiativ til sosiale aktiviteter. Fra denne tid til den tiden av livet jeg nå står i har jeg blitt så enormt mye sterkere, og mer sikker på meg selv. Jeg har tatt godt vare på mine sosiale omgivelser, det er dette som gir meg glede og motivasjon til å forsette livet. Forsette livet og kjempe meg ut av vanskelige perioder. Ting er vanskelig, fortsatt –men når jeg er sikker, så er jeg virkelig sikker, ”venner og andre som står meg nær er det jeg har å leve for.”

Skrevet av Ida-Michelle.

 

 

 

Send inn DIN historie også! Du velger om du vil være anonym.
  • Ved å dele erfaringen din kan du hjelpe andre ungdommer i samme situasjon og spre håp, kunnskap og åpenhet blant unge mennesker.

One Response to “Depresjon, skole og venner – min historie (Ida-Michelle 18 år)”

  • Du er sterk Ida! Jeg og mange andre er kjempeglade i deg! Jeg har kjent deg i ca. 8 år, og har fra dag en sett opp til deg. Alltid. Og det kommer jeg til å fortsette med. Du er en helt spesiell og herlig jente. Og det betyr ubeskriveligt myr for meg at jeg ble kjent med deg. Hvis det finnes en Gud, så må han elske meg. Han ga meg jo deg.
    Jeg er kjempeglad, og stolt av deg Michelle! Og jeg vet at jeg ikke er den eneste.
    Stå på! Jeg støtter deg gjennom alt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Unable to load the Are You a Human PlayThru™. Please contact the site owner to report the problem.