Var det overgrep? – min historie (anonym)

On 31. oktober 2013

bilde1Det jeg husker,
er at han var barnevakt for meg og lillebroren min. Han hadde en moped eller lett motorsykkel, og var rundt sytten år. Han tittet inn til meg på rommet mitt etter at vi hadde lagt oss for å se om jeg sov. Han smilte da han så jeg fremdeles var våken. Det neste jeg husker er at vi pratet, og han satt på sengekanten min.

Jeg var seks år og veldig nysgjerrig på gutter.
Jeg snakket om kjærester. Ville han være kjæresten min? Jeg vet ikke hva han sa, kanskje at han var for gammel til å være kjæresten min. Men han ville vise meg noe kjærester gjorde. Hånden hans var innenfor pysjamasen hvor han befølte meg. Han spurte om det var godt. Jeg tror jeg sa ja. Men det var rart og merkelig også, jeg visste ikke at voksne tok på hverandre der.

Han tok også hånden min på tissen hans for å vise.
Han sa jeg ikke måtte si noe til foreldrene mine, for da ville de bli sinte. Det føltes veldig hemmelighetsfullt, og jeg ville ikke drømt om å si noe om det. Men i mitt hode var vi nå kjærester på grunn av det som hadde skjedd. Han var ikke enig, og jeg husker ikke særlig mer, bortsett fra at jeg var innmari skuffa.

I dag er jeg 38, dette skjedde for mange år siden.
Jeg vil dele historien for det har vært noe som har fulgt meg gjennom livet. I perioder, i perioder ikke. Men jeg har av og til tvilt på mitt eget minne, skjedde det virkelig eller ikke? Det skjedde jo bare en gang, det var vel ikke så alvorlig osv. Noen ganger er minnet diffust, andre ganger klart. Jeg har gjengitt det best mulig ut ifra hva jeg mener er det som skjedde. Jeg var sengevæter i flere år, ble mye mobbet på skolen ettersom jeg ble mer og mer overvektig. Det har satt spor.

Da jeg var seksten,
var jeg i en situasjon hvor jeg ble utsatt for press en hel natt fra en mann som ikke ville ta mitt nei for et svar. Jeg var 1,5 mil hjemmefra med ei i klassen(så det var ikke bare å gå ut i natten), skulle treffe en kamerat av hennes kjæreste. Naivt og dumt, jeg var grønn. Dette var før vi hadde mobil. Kan si at han gjorde sitt beste for å fullføre samleie med meg, til tross for at jeg gråt, sa jeg ikke ville og låste meg inn på badet. Klassevenninnen kom på badet for å gå på do, så hvor opprørt jeg var og kom med en t-trøye. Hun lå på et annet rom med kjæresten.

Vi var i stua.
Han ga seg ikke. Eneste som forhindret det fra å være det jeg ville kalt voldtekt, var at jeg var jomfru så han klarte ikke trenge gjennom. Tok meg to år å tenke på det som overgrep. Jeg hadde jo danset litt med ham først og vi hadde kysset litt da. Drukket litt vin også, jeg var ikke akkurat vant med alkohol da. Det var da det begynte å bli alvor(det vil si da han begynte å ha av meg klærne) jeg fikk panikk, og kjente jeg ikke ville! Og jeg sa det jo..

Men igjen denne bagatelliseringen. Må det være vold, kniv, slag, overfall i en mørk bakgate og skrik? Jeg har altså slitt med å ta opplevelsene mine på alvor i alle år. Fremdeles stiller jeg spørsmålet: var det egentlig overgrep?


Send inn DIN historie også! Du velger om du vil være anonym.
  • Ved å dele erfaringen din kan du hjelpe andre ungdommer i samme situasjon og spre håp, kunnskap og åpenhet blant unge mennesker.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Unable to load the Are You a Human PlayThru™. Please contact the site owner to report the problem.