En liten del av min historie – Min historie (Márcia Marie)

On 26. september 2013

Jeg har skrevet en historie før om meg selv,
men valgte å ikke ville dele den siden den er så veldig detaljert og kan være triggende. Nå har jeg bestemt meg for å dele en liten del av historien min, ikke så veldig detaljert, men bare for å få delt den og ja –det føles så mye bedre å dele.

Bilde: Márcia Marie

Jeg har vel alltid vært sjefete.
Så voksen for alderen. Ble behandla som en voksen dame, jeg trodde jeg var voksen i hodet av og til dette gjorde til at jeg var veldig selvstendig og trodde jeg klarte meg selv. Mamma jobbet mye og gjør det enda, men jeg har en stefar nå som er til stedet. Noe jeg ikke hadde fra jeg kom til verden og ble 6-7 år. Pappa var fram og tilbake hele tiden. Han dro til Brasil og sa han skulle være der i 2 mnd. og endte opp med å bli der i 2 år, han kom til Norge og ble sendt på tvangsinnlagt på psykiatrisk. Han har en sykdom som er veldig vanskelig å forholdet seg til, schizofreni heter den. Han gjorde veldig mye dumt mot mamma.. Han var voldelig og bestemte så mye. Han styrte alt. Husker den gangen pappa ba meg og storebror komme ned, for å se han slå mamma. Bildet sitter igjen, men allikevel tenker jeg ikke så mye på det. Mamma prater ikke så mye om fortiden, noe jeg vil at hun skal gjøre.

Rundt 6-7år alderen ble jeg utsatt for overgrep,
og det holdt på i 2-3 år. Herregud så mye som jeg skammer meg, men jeg vet at det er ikke min feil. Jeg var lita og forsto ikke så mye. Mamma fikk ikke vite det før jeg begynt i 8.klasse som er for 3 år siden ca. Den aller første voksne som fikk vite det var helsesøster, husker så godt den dagen. Hu skjønte at det var noe mer bak spisingen og selvskadinga. Men jeg fortalte aldri før hu spurte og jeg begynte å gråte. Helsesøster har jeg pratet med siden 6.klasse, og hun har alltid vært der for meg. Det har føltes så godt! Men nå som jeg har begynt på videregående er det så vanskelig å holde kontakt, hun holder ikke til på den skolen. Jeg må ha en annen helsesøster, og det gjør vondt å erstatte noen man faktisk har blitt glad i.

Mamma fikk da vite om overgrepet.
Hun ble selvfølgelig lei seg og sint, siden det er et familie medlem. Ikke nære, men lengre ut i familien. Hun har ikke visst hva hu skulle eller skal gjøre. Jeg har nå fortalt henne i 1 år at hun kan ta kontakt med han og fortelle overgriperen at hun vet, men hun har enda ikke gjort det. Jeg skjønner at det er vanskelig, men jeg er jo ungen hennes. Hun bryr seg vel om meg? Eller.. Jeg føler ikke at jeg blir tatt på alvor.

Tankene mine surrer så mye.
Er jeg verdt noe? Hvorfor meg? Hvorfor er jeg så mislykket? Jeg skammer meg over det som har skjedd. Er så redd for at noe lignende skal skje igjen. Jeg er så sårbar. Det er ikke så mye som hjelper meg. Tankene mine er for ofte på selvmord. Selvmordstankene sitter i så mye, de vil ikke bort. Jeg er redd. Jeg er redd for at jeg vil prøve på et selvmordsforsøk, igjen.. Jeg er så mye alene fortiden. Jeg stoler ikke på meg selv, jeg vet aldri hva jeg kan gjøre. Det er det skumleste. BUP prøver sitt beste, også SMISO. Men jeg vet ikke selv hva jeg trenger. Jeg vet ikke hva som kan hjelpe meg.. De prøver så hardt, jeg står fast.

Skolen har så mye å si.
Jeg håper virkelig det blir bedre på skolen etter at BUP skal ha møte med de og jeg får tilrettelegging, og at lærerne virkelig prøver å hjelpe meg! Tenk at jeg har gått på skole i 10 år og de har ikke merket mine vansker. Altså med verbal-språket og det. De har alltid trodd jeg har vært for sliten eller for lat. Jeg fikk alltid høre det. Fikk jeg 1ere eller 2ere på prøver fikk jeg alltid høre «jeg så du var sliten den dagen, karakteren her har ikke noe å si så det går bra». Jeg fikk sove igjennom hele 10ende, jeg gjorde ikke noe jeg. Hvis leksene ble gjort var det enten mamma eller venner som gjorde. Jeg skjønte aldri leksene eller jeg hadde rett og slett gidd opp for jeg fikk høre at jeg klarte dette mye bedre enn det her. Fikk aldri høre at jeg var flink.

Selvskadingen er hyppig.
Jeg vil ikke. Selvskading er noe jeg angrer helt sykt på at jeg begynte med, hvorfor måtte jeg prøve? Greit nok, det føles godt der og da. Men det hjelper bare der og da også. Etterpå er det jo like jævlig. Jeg har holdt på med selvskading i 6 år. Lengste jeg har holdt meg skadefri er 27 dager. 27 jævla sterke dager. Der du må holde hodet kaldt og unngå tankene om å skade deg selv. Der du må være med andre og ha det morsomt. Men det er verdt det. Det er verdt å prøve!! Jeg vil så gjerne slutte med det, men alle vet at det er ikke bare 1-2-3.. Det krever utrolig mye.

Mat er min fiende.
Jeg spiser, men det kommer opp av og til. Jeg kan også gå dager uten å spise, det er jævlig. Faktisk. Hvorfor måtte jeg komme i denne onde sirkelen? Jeg unner ingen å komme i den sirkelen! Det er fælt å se så mange streve med mat og tenker så mye på hva man spiser. Det er ikke verdt det. Det er ikke verdt tiden din. Gjør det på den normale måten. Spis. Og tren. Det er du selv som ser deg selv feil. Andre liker deg ikke på grunn av kroppen din, de er mer ute etter personlighet. Er du kraftig og snill, selvfølgelig vil andre være med deg. Er du tynn og snill, vil andre også være med deg. Men er du virkelig frekk så er det ikke mange som vil sette av tid til deg uansett som du er kraftig eller tynn. Man burde tenke mer på personlighet, ikke utseende. Det har ikke noen ting å si!

Jeg vil så gjerne at alle har det bra!
Jeg setter alltid venner foran meg selv. Jeg får aldri tid til å ta meg selv. Jeg er så redd for så bli sett som egoistisk og slem fordi jeg har blitt kalt det. Hvorfor skal jeg ta meg selv først da? Når jeg har blitt kalt det. Det var faktisk av en av mine gode venner som fortalte det til meg. Jeg tørr ikke å ta meg selv først, ikke enda i hvert fall.

Send inn DIN historie også! Du velger om du vil være anonym.
  • Ved å dele erfaringen din kan du hjelpe andre ungdommer i samme situasjon og spre håp, kunnskap og åpenhet blant unge mennesker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Unable to load the Are You a Human PlayThru™. Please contact the site owner to report the problem.