Mindreverdighetskompleks – min historie (Marte, 23 år)

On 7. august 2013

 

Bilde: Marte

Bilde: Marte

Jeg har ingen ”god” grunn til å ha utviklet psykiske lidelser.
Jeg har hatt en god oppvekst med fantastisk familie og har alltid hatt venner. Det er derfor jeg til tider har tenkt «hva i helsikken er det jeg holder på med, jeg som har det så godt?». I dag tenker jeg ikke slik lenger. Jeg har klart å finne ut hvorfor jeg har utviklet psykiske lidelser og det kan jeg forklare med ett ord: mindreverdighetskompleks.

Før sykdommen var Marte ei jente som var full av liv.
Hun fartet rundt og brukte de 24 timene i dagen til det de var verdt. Foreldrene mine har sagt at jeg omtrent ikke hadde tid til å sette meg ned ved middagsbordet en gang, før jeg forsvant ut på ny. Knærne hadde alltid grønska og hele timeplanen var full med fotball, håndball og friidrett.

Jeg var også den som lo.
Husker at alle i klassen på barneskolen skulle skrive ett ord som beskrev den ene valgte personen som klassen så skulle gjette på hvem var. Når noen hadde skrevet latterkrampe så var de alle enige i at det var meg. Det var en gang jeg var i selskap til en venninne og lo så mye at jeg knakk stolen. Den dag i dag savner jeg disse øyeblikkene fylt med ekte latter og glede.

Det var på barneskolen at det begynte å gå dårlig.
Jeg vet ikke helt sikkert hva som startet det og jeg tror heller ikke at det kan legges på en spesifikk sak. Det var utallige øyeblikk der jeg ble trykket ned, både av såkalte venner og kjærester. Det jeg husker best var da ei som jeg før hadde kalt venninne sendte mail til meg og skrev alt bestevenninna mi hadde sagt om meg bak ryggen; at hun egentlig ikke hadde lyst til å være venn med meg lengre og at jeg var kjedelig. Hun skrev også noe i den retning av at jeg var ikke verdt mer enn toalettpapiret man tørker bæsjen av på do.

Fikk problemer med å stole på folk.
Etter denne mailen fikk jeg problemer med å stole på folk, men fikk en ny bestevenninne på ungdomsskolen.  Vi var som limt sammen ved hoftene. Selv om jeg forgudet henne da, har jeg sett at hun ikke var bra for meg. Hun var alt det jeg ikke var: nydelig, blond og selvsikker. Det sier seg selv at det var hun som fikk all oppmerksomheten (særlig fra det andre kjønn) og jeg ble den lille grå musen som stod i bakgrunnen og så på.

Tenkte at det måtte være noe feil med meg.
Det at vi var så useparerte gjordet at jeg ikke hadde så mange andre enn henne og fortsatte og være limt sammen til henne. I senere tid har jeg forstått at hun trengte oppmerksomheten og at det var feil av henne å ”glemme” meg når hun fikk den, men akkurat da tenkte jeg at det måtte være noe feil med meg. Det tenkte jeg lenge.

Opphengt av hva andre syns om meg.
Opplevelsene mine tror jeg gjorde at jeg utviklet en usedvanlig unaturlig opphenging av hva andre synes om meg. Min lykke og aksept kommer utelukkende av hvordan andre ser på meg. I tillegg til dette har jeg også overbevist meg selv om at ingen liker meg. Dere kan sikkert forstå hvordan det kan føre til problemer. Utenom disse to tilfellene jeg har skrevet om er det også flere andre episoder som har hatt sin del i utviklingen av psykiske lidelser. Jeg ble diagnostisert med depresjon og sosial angst i 2006. Etter flere fall og skuffelser orket jeg ikke lenger å reise meg igjen. 

Jeg har vanskelig for å huske noe etter 2006.
Jeg må i hvert fall konsentrere meg skikkelig. Det er som om jeg har fortrengt alt som har skjedd – en forsvarsmekanisme. Det jeg husker er at jeg sov. Jeg sov mye. Det var min måte å unnslippe alt. Det eneste jeg gjorde i minst et halvt år var å sove, spise middag og gå på do. Jeg har også hatt flere tilfeller der jeg har kuttet meg selv, men søvnen var den verste selvskadingen jeg gjorde. Og ja, jeg mener det er selvskading.

Søvn som en demper.
Å bruke søvn som en demper for de vanskelige tankene og følelser har medbragt problemer. Det er som å bruke overspising for å føle seg bedre. Å kvitte seg med dette er vanskelig, for man er nødt til å spise. Man kan ikke kutte det tvert av som ved røyking eller alkohol. Derfor har jeg hatt flere år der jeg har sovet minst 12 timer til dagen, og jeg sliter med det i dag også. Jeg får for eksempel angst og stresser hvis jeg sover mindre enn 8 timer. Jeg har gått glipp av en god del av livet på grunn av at jeg var/er nødt til å sove.

Jeg var nødt til å sove så jeg kunne få fred i hodet mitt.
Jeg vet ikke når det begynte, men jeg har i lang tid hatt en mantra i hodet. Den går som dette: Jeg hater meg selv, jeg hater meg selv, jeg hater meg selv, jeg hater meg selv. I starten sa jeg dette mens jeg slo hodet mitt mot veggen for å virkelig få det  inn.  Dette er tvangstanker som har vært med meg i mange år. I begynnelsen var de meg, det var jeg som tenkte dem. I dag er de heldigvis ikke meg lenger.

Jeg har fått det mye bedre.

Den måten jeg beskriver disse tankene på er at de er svarte og tunge. De er fremmed. Jeg har i de siste to årene fått det mye bedre og derfor også blitt mer og mer separert fra disse tankene. Jeg er nå lyset som har styrke nok til å skyve bort det mørke. Jeg tar  ikke tvangstankene for gitt – de holder ikke som sannhet lenger. Har til tider også tatt meg i å bli overrasket over at tanker som før gikk i hodet mitt hver time av døgnet, har kommet tilbake. ”Så jeg begynner å få det dårlig nå, ja. Da må jeg ta det med ro en stund”, og de forsvinner like raskt som de kom.

Jeg har fremdeles antydninger til mindreverdighetskompleks.
I dag viser dette seg mest innenfor skole, da jeg har prestasjonsangst. Det som er forskjellen er at jeg ikke lenger lar mindreverdighetskomplekset ta overhånd. Med ufattelig god hjelp fra familie, venner, kjæreste og helsevesenet i Norge har jeg klart å bli mer og mer den Marte som var full av liv. Selvfølgelig er det ting som henger igjen og kommer til å henge igjen i en lang tid, men jeg har fortsatt krefter i meg og er klar til å kjempe videre.

Send inn DIN historie også! Du velger om du vil være anonym.
  • Ved å dele erfaringen din kan du hjelpe andre ungdommer i samme situasjon og spre håp, kunnskap og åpenhet blant unge mennesker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Unable to load the Are You a Human PlayThru™. Please contact the site owner to report the problem.