Seksuelt misbrukt – min historie (Anniken 17 år)

On 25. juli 2013
Jeg lever, jeg er, men innvendig føles det som at jeg råtner…
IMG_5266 beskjært

Illustrerende bilde: Andreas Bakkebø, Bakkebo Photography

Jeg var nesten 13 år. Alder er bare et tall sier de, men det betyr ikke noe. Jeg fikk revet bort det mest verdifulle som en ung jente, og det knuste meg.

Det var ikke meningen det skulle bli slik.
Jeg har to brødre som jeg elsker og ville dødd for. De ville bare ikke det samme for meg, ikke da. Og så plutselig fikk jeg en lillesøster, hun var fem år, sta og utenkelig. Hun tok opp den plassen som ikke var der. Den tiden og kjærligheten som jeg gjerne ville hatt, men aldri fikk. Selvfølgelig elsket jeg henne og foreldrene mine også. Jeg klandret de aldri, de elsket meg jo. Men de jeg elsket høyest skadet meg mest, skadet meg først.

Sommeren for fem år siden raste alt sammen.
Broren min var nysggjerrig, og jeg var nærmest – derfor gikk det utover meg. Jeg klarte ikke å gjøre noe, jeg gav opp. I en alder av 12 år, sluttet jeg og si «nei».  Jeg mistet min identitet. De fortsatte og bruke meg. På skolen, hjemme og på laget. Jeg sa jo ikke nei, så hvordan kunne de la være..? Og slik fortsatte det.

«Gå og heng deg» sa de,
«ingen ville savna deg». Der røyk alt av selv kontroll. Jeg gav opp å leve, og prøvde som de sa. Men alltid halvhjerta. Jeg begynte og skade meg, ødelegge meg, men ubevisst. «Du har så uflaks» sa de. Joda, kanskje hadde jeg det, men det var jo bedre med meg enn med andre. Ingen andre fortjente og få vondt. Tankene mine vokste. Mens jeg krympet. Høsten når jeg skulle begynne på videregående skole skulle alt forandre seg. Men nei.. Jeg møtte vgs med bråk og trøblete gutter.

En av vennene mine fra ungdomskolen startet å true meg, presse meg.
Han solgte kroppen min til fremmede, så han kunne få penger. Igjen følte jeg meg brukt og udugelig. Heldigvis for meg, så kommer jeg aldri til de, for jeg blir så redd. Jeg slutta å ta tog, slutta å gå ut, slutta å prestere. Jeg gjemte meg i meg selv. «Hore, tøs, ludder» de begynte og slenge dritt etter meg. «Du burde ikke være her» og jeg begynte og tro på det.

Den dagen de prøvde å kjøre meg ned, var det nok.
Jeg skadet meg bevisst for første gang. Det tok mange uker før jeg gikk til skolen selv. De måtte hente og kjøre meg. Men verst av alt, politiet gjorde ingenting. De motsa seg selv, i en og samme person. Endte med at de ikke gjorde noe. Og så, under et år senere, møtte jeg veggen på nytt. Jeg kan ikke telle på en hånd hvor mange som har pressa meg, prøvd og få meg til sengs. De har til og med vedda om meg.

Jeg klarte alltid å holde de unna.
Men så kom kompisen til venninnen min. Vi skulle bare se film, for å glede venninnen min. Vi skulle være sammen og bli venner. Men nei, han var en annen. I mørket i kjelleren forandret han seg, fra den snille blide gutten til det sterke mørket. Voldelig. Igjen knuste jeg. Men denne gangen føltes det som at jeg ikke hadde mer å gå på. Redsel og panikk. Alt gjemt i meg selv. Uten styrke til å fjerne det. Alt er hemmelig. Ingen vet noe. Det gikk litt lettere når sommeren kom. Jeg kunne unngå folk, gjemme meg.

Så kom det revolusjonerende.
Jeg ble med på tur, uten familie, vekk fra hjemmet. Og møtte den snilleste, søteste gutten. Som med et lett stryk mot ryggen, roet det meg. Og nå har jeg det litt bedre.. Det finnes alltid håp..

Du kan få hjelp – NÅ

  • Opplevd uønsket berøring eller seksuelt overgrep?
  • Føler du deg alene om det du har opplevd?
  • Kjenner du av og til at det er skummelt å være sammen med andre mennesker?
  • Fikser du ting utad, men har det vondt innvendig?
  • Sliter du med tanker og følelser som er vanskelig å forstå?
  • Føler du deg skitten, skam- eller skyldfull?
  • Føler du deg annerledes?
  • Lurer du på om livet kan bli bedre?

Ring hjelpetelefonen gratis: 800 57 000. Du trenger ikke å si så mye, bare at du vil ha hjelp. De skjønner hvordan du har det.

Send inn DIN historie også! Du velger om du vil være anonym.
  • Ved å dele erfaringen din kan du hjelpe andre ungdommer i samme situasjon og spre håp, kunnskap og åpenhet blant unge mennesker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Unable to load the Are You a Human PlayThru™. Please contact the site owner to report the problem.