Rusavhengighet – Min historie (Pia Elisabeth)

On 23. januar 2013

Jeg skulle bare prøve den ene gangen, jeg kom ikke til og bli avhengig uansett.

Bilde: Pia Elisabeth

Bilde: Pia Elisabeth Teveldahl

2010-2012

Første gangen jeg rusa meg på amfetamin var i 2010. I januar om jeg ikke husker feil. Jeg hadde vært nysgjerrig lenge, men liksom aldri turt å prøve det. Hadde ikke skjønt helt poenget med det. I tillegg var det på den tiden veldig få rundt meg som drev på med det. Men en sen kveld, ok, nysgjerrigheten tok over. Det måtte bare bli en første gang for meg også. Husker det kjempe godt. Det tok ikke lange tiden før jeg sprang ut og kasta opp. Eneste jeg rakk og kjenne på var at hjertet pumpa som faan. Helt villt blodtrykk, og følte meg egentlig superfokusert! Den lille tida før jeg spydde da selvsagt. Tenkte med meg selv at dette var ikke noe for meg. Jeg skjønte ikke hvorfor alle syntes det var så forbanna stas.

Etter noen måneder ville jeg prøve igjen, for det skulle jo være så bra og være rusa! Denne gangen var det noe annet. Jeg fikk en virkning som jeg likte godt. Følte jeg var verdensmester, hadde MAX energi, og samtidig kunne jeg sitte våken i flere netter på rad, og da fikk jeg jo gjort så mye fornuftig. Eller ikke! Og nå ble det ikke bare med en kveld, hver helg – og etter hvert, hver dag. Så oppdaget jeg at jeg gikk ned i vekt, og i denne perioden betydde faktisk slanking mer enn noe annet. Trengte jo ikke å spise. Jeg dro videre til Oslo, og tura på som faen der. Prøvde nesten alt jeg kom over egentlig. Men det viste seg etter hvert at dette ikke var helt bra for kroppen. Det var liksom ikke bare amfetamin.

Jeg brukte flere ulike slankemidler som var ulovlig og farlig for kroppen og hodet. Men det var ikke noe tema å slutte med noen av delene egentlig. Helt til jeg våkna på medisinsk hjerte overvåkning juli samme år. Skjønte ikke helt hva jeg gjorde der. Med masse ledninger kobla til kroppen, og med intravenøst veske. Hvordan hadde jeg kommet dit? Og hva hadde skjedd? Kroppen hadde sagt stopp, og jeg hadde blitt funnet og kjørt til sykehuset. Hardkjøret til hjertet og resten av kroppen gjorde at den kollapset. Fikk meg en liten oppvekker den gangen, men var ikke lenge uten amfetamin før jeg begynte på igjen. Tok derimot en pause fra slankemiddel.

Var rolig en periode etter nyttår, altså 2011. Men ble fort kjedelig for meg. Rastløs og følte ikke at det var gøy på fest, uten rusmidler. Var ikke noe stress å ta med seg amfetamin over grensa heller, jeg ga totalt faen. Frykten for og bli tatt var ikke der. Januar til og med tidlig november 2011 var vel en hel lang fest. Amfetamin, våken døgn på døgn på døgn. Inkludert akkutinnleggelse, frykt for døden, selvskading osv osv. Men det var dette året jeg virkelig begynte og kjenne at kroppen var sliten. Jeg kunne være våken ei uke, for og så sove en uke… Sånn holdt jeg på. Minimalt med mat, og klarte nesten ikke trene. Kroppen hadde rett og slett ikke mer krefter.

Alikevel var det sjelden noe tema for meg og slutte. Jeg ble tatt med en mindre mengde i august 2011, og det var det som satte i gang systemet i rundt meg. Politiet kontaktet Oppfølgingstjenesten her jeg bor, og jeg fikk raskt en behandler. Jeg gjorde det egentlig fordi at andre ville at jeg skulle begynne med samtaler. Jeg hadde jo ikke noe problem med rusmidler. Men valgte og starte hos behandleren jeg hadde fått. Det var i september jeg hadde oppstart. Og skjønte ikke helt vitsen med dette. Jeg levde jo bare livet jeg ville leve. Ingen kunne stoppe meg fra det.

Men noe av det verste opp i alt, var at jeg mistet utrolig mye kontakt med familien min. Mamma hadde mistanke om rusmisbruket lenge, og jeg så lite til  søskene mine. Jeg levde bare i min egen lille boble. I disse årene har jeg på en måte sett at de har glidd bort, men har ikke klart å gjort noe med det.

Tiden frem mot nyttår, 2012. Var fylt med masse opp og nedturer. Fikk god hjelp av behandler når jeg endelig åpna meg både for henne og litt for mamma. Men det å innrømme at man hadde et problem, var kjempe vanskelig. Skulle ta eksamen i november 2011 og måtte derfor være nyktern. Nyktern var jeg i tre måneder –  frem til jeg ble innlagt ved Vestmo Behandlingssenter januar 2012. Men der var jeg bare to uker, før jeg dro hjem igjen. Noen uker etter, ramla jeg utpå igjen. Så det sang etter! Full gass igjen! Det var såå godt og være tilbake til gamle trakter.. Selv om jeg så at det ikke gjorde noe godt for meg. Selvskadingen tar HELT overhånd, og jeg mister kontrollen hvis jeg kutter meg når jeg er rusa. Men heller ikke selvskadingen hjalp der og da.

Nok en gang ble jeg innlagt på Vestmo. Noen uker før påske i 2012. Men der skjedde det som aldri skulle ha skjedd, jeg rusa meg mens jeg var inne på instutisjonen, og ble sendt hjem etter knappe 2 uker. Da ga jeg faen, og det første jeg gjorde når jeg kom hjem, var skaffe mer rusmidler og ture på. Da holdt jeg  på frem til 21.05.2012. Da var liksom nok, nok. Jeg var dritt lei av rusmidler. Sliten, og full av sår/arr.. Har siden da hvert rusfri, og er utrolig stolt av det.

 

 

Bilde: Pia Elisabeth

Bilde: Pia Elisabeth Teveldahl
Fra Birkebeineren, 9,6 mil.

 

Råd/positiv vending/motivasjon

Tiden etter mai 2012, har vært utrolig tøff. De første månedene var et mareritt. Jeg trøbla veldig, og visste ikke hvordan jeg skulle klare å slutte med rusmidler. Det var jo en så stor del av livet mitt.

Det handlet om å finne noe å erstatte den rusen med. Det måtte være noe som kunne fungere over lengre tid. Og da ble det sykling som var og fortsatt er min store motivasjon. Jeg sykla mitt første sykkelritt juni i fjor. Og for å være med der, måtte jeg være rusfri. Så da var målet klart, jeg skulle greie det. Og jeg bestemte meg noen uker før dette rittet. Var både redd og nervøs for hvordan det ville gå. Men det gikk og jeg gjennomførte rittet! Beste følelsen jeg har hatt på lenge når jeg kom i mål etter 2,7 mil med slit, svette og tårer. Etter det første rittet, ble jeg bitt av basillen, og syklet 6 ritt frem til jeg avsluttet med Birkebeineren august 2012.

Da hadde jeg funnet det som hjalp meg! Det var motivasjon for meg, og sette meg på sykkelen og trampe til, når suget ble for ille til å sitte med. Det fungerte da, og det gjør det enda. Nå har jeg selvfølgelig funnet flere strategier, som gjør at jeg holder meg rusfri. Generell trening, da dette gir meg endorfin boost, som igjen gjør at suget forsvinner. Et nytt og godt nettverk, som jeg for alt i verden ikke vil miste. Og en flott arbeidspraksis, der jeg trives veldig godt, og som jeg ikke vil være foruten. Samtidig har jeg fått bedre kontakt med familien, dette er heller ikke noe jeg vil skifte ut med rus.

Jeg unner ingen og bli avhengig av et rusmiddel. Det fører med seg så mye mer negativt, enn positivt. Akkurat der og da, kan det føles SÅ bra, men det er det egentlig ikke. Det evige maset etter å få i ting, slitenheten, og alt det andre, er ikke bra for noen.

Fortsatt kan jeg kjenne på rus sug, men mye mindre enn før. Da jeg har mindre kontakt med enkelte av de i rundt meg som ruser seg. Nettverk og rusmidler har en ”magisk” forbindelse, som kan være vanskelig å kutte.

For deres egen del, tenk dere om noen ganger – før dere tar valget om å ty til rusmidler.

Datert 02/01/12 - Min strategi for å holde meg rusfri er: 

  • Ha noe å gå til vær dag
  • Rutiner og faste avtaler
  • Trening og fjellturer vil også være viktig for å tenke på annet enn og ty til rus
  • Søke og ta imot hjelp, selv om det ikke alltid er like lett. 
  • Ta tiden til hjelp og ikke stress. Sev om det er vanskelig, og jeg helst vil gå skole
  • Fremtiden som helsearbeider/miljøarbeid innen rus, og kanskje lengre frem som lege, er motivasjon i seg selv. Jeg vil bruke mine erfaring til å hjelpe andre i samme situasjon.

Pia Elisabeth Teveldahl

Mer om Pia Elisabeth: http://pteveldahl.com

 

 

 

Send inn DIN historie også! Du velger om du vil være anonym.
  • Ved å dele erfaringen din kan du hjelpe andre ungdommer i samme situasjon og spre håp, kunnskap og åpenhet blant unge mennesker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Unable to load the Are You a Human PlayThru™. Please contact the site owner to report the problem.